Han var en sensasjon da han tok verdensmesterskapet i 2005 og 2006, men forholdet har også inkludert skandaler. Forholdet mellom Fernando Alonso og Renault har vært som et ekteskap hentet direkte fra tabloidene.
Han kom til F1 på et tidspunkt der Ferrari var i ferd med å miste det dominerende overtaket de hadde hatt med Michael Schumacher.
Spanjolens ekstreme fart ble klar allerede under testing med Benetton på begynnelsen av 2000-tallet.
Det var imidlertid ikke før i 2003 han fikk et sete, etter at Jenson Button hadde en dårlig 2002-sesong. På plass i teamet og med Jarno Trulli som teamkompis, viste han raskt hvor god han var.
Allerede i sitt andre løp tok han pole i Malaysia Grand Prix som tidenes yngste, 21 år og 236 dager. Alonso tok tre pallplasser i de fem første løpene.
Han satte en ny rekord da han ble den til da yngste F1-vinneren med seieren i Ungarn Grand Prix. Resten av sesongen var også meget imponerende.
LES OGSÅ: Alonso: Renault skal tilbake på pallen
God timing
Året etter, 2004, ga ingen seiere, men da dekkreglene igjen ble endret i 2005 – endret det igjen styrkeforholdet mellom teamene.
Sesongen startet meget godt for Alonso, som var på pallen i de fem første løpene. Han vant tre av dem – inkludert en tøff kamp med Schumacher i San Marino – der han kjempet mot tyskeren gjennom 12 rundt med beintøff racing – og endte opp med å vinne med to tideler.
Syv seire og seks pole postions var nok til å gjøre Alonso til den yngste verdensmesteren – en rekord som frem til da var holdt av Emerson Fittipaldi i 1972.
I 2006 var spanjolen den åttende føreren i F1-historien som klarte å forsvare VM-tittelen to år på rad.
Allerede da han sikret VM-tittelen, ved å ta det ene poenget han trengte i Brasil, var det klart at Alonso skulle til McLaren.
2007-sesongen ble ikke helt som planlagt. Til tross for tredjeplass i førermesterskapet, var det en sesong som ble preget av kaos i Woking. Dessuten hadde teamet en ny talentfull fører var på plass: Lewis Hamilton. Forholdet mellom Ron Dennis og Alonso var heller ikke det beste og det ble ganske tidlig klart at oppholdet i McLaren ikke ville bli langvarig.
Skandalen i Singapore
Alonso så seg om etter et alternativ, og Ferrari var interessert. Der var det imidlertid ikke plass til ham. Dermed gikk turen tilbake til Renault – som gjerne ville ha verdensmesteren tilbake.
Dessverre var ikke teamets RS27 særlig konkurransedyktig. Den var langt unna de bilene han ble verdensmester med, og Alonso endte som nummer fem i førermesterskapet.
Sesongen var imidlertid ikke uten suksess – Alonso vant løpene både i Singapore og Kina.
Løpet i Singapore ble likevel stående igjen som en skamplett både for Renault og ledelsen for teamet.
Felipe Massa tok pole foran Lewis Hamilton og Kimi Räikkönen. Denne rekkefølgen holdt seg da også frem til Renault-fører Nelson Piquet, Jr. krasjet og sørget for at sikkerhetsbilen måtte ut. Alle førerne i tet gikk i pit – men Massa fikk problemer, og kjørte uten at bensinslangen var koblet fra bilen.
Alonso – som nettopp hadde vært i pit da sikkerhetsbilen kom ut, tok over ledelsen og vant løpet.
Ingen stilte spørsmål om seieren til Alonso før Nelson Piquet, Jr. fikk beskjed om at han var ferdig i teamet etter Ungarn Grand Prix i 2009. Han fortalte da at han hadde blitt bedt av teamledelsen om å krasje med vilje, nettopp for at Alonso skulle profitere på det.
Etter en intensiv etterforskning og en høring, innrømmet Renault at teamsjef Flavio Briatore og sjefsingeniør Pat Symonds hadde bedt Piquet, Jr. om å krasje.
Briatore ble ekskludert fra alle FIA-arrangement for resten av livet, mens Symonds fikk en karantene på to år. De to gikk imidlertid til sak mot FIA gjennom fransk rettsvesen – som i 2010 overprøvde avgjørelsen fra FIA.
Renault fikk en betinget dom – som ville ekskludert dem fra F1 i to år om de begikk nye brudd på regelverket.
Etterforskningen viste at Alonso ikke hadde gjort noe galt – men hele saken var selvsagt vanskelig for teamet.
2010 sesongen ble vanskelig. Alonso var bare på pallen en gang. Teamet manglet den doble diffusoren som ble det store buzzordet denne sesongen – og en åttendeplass i konstruktørmesterskapet sier hvor dårlig det gikk.
Tilbake til røttene
Det er vanskelig å kalle årene med Ferrari mislykket. Men tre andreplasser var likevel ikke det hverken Ferrari eller Alonso drømte om. Målet var selvsagt å bli verdensmester – men dette var i en periode der Red Bull og Sebastian Vettel var svært gode – og på mange måter har ikke timingen til Alonso vært optimal etter de første årene i Renault.
De fire årene i McLaren husker vel de fleste litt for godt. Tre av årene var med Honda som motorleverandør, noe som viste seg å være komplisert. 16 brutte løp på to år forteller en historie som førte til stor frustrasjon. Riktignok var Renault på plass som motorleverandør den siste sesongen hans i oransje, men en 5. plass i sesongåpningen var det beste resultatet han fikk med seg.
Ferando Alonso vil være 39 år når han etter planen starter 2021-sesongen – og målet er å ta Renault tilbake til toppen.
Kan det siste kapittelet gi en happy ending?