Årets første Formel 1-løp ble akkurat så spennende som vi hadde håpet på forhånd – og det var ekstremt viktig.
Formel 1-interessen i Norge, og verden for øvrig, når stadig nye høyder. Det er akkurat som «hele Norge» ser på Formel 1 om dagen, og jeg har i mine 25 år som kommentator, aldri opplevd maken til interesse. Selv ikke da vi sendte på NRK, og nesten 10% av landets befolkning så løpene, møtte jeg så mange mennesker som sa de fulgte med på Formel 1 som nå.
Hovedårsaken er selvsagt Netflix-serien Drive to Survive, som de siste ukene har vært den mest sette serien på Netflix i Norge. I tillegg gjør F1 alt riktig om dagen; de er strålende på sosiale medier og kommuniserer svært godt med de yngre, de har troverdige kampanjer for både samfunnsengasjement og bærekraft, de har innført smarte regelendringer som både jevner ut feltet og minsker kostnadene, de har skapt en god forventning til de nye bilene som kommer i 2022 og produktet på banen er svært spennende. Det siste er ekstremt viktig, og vi har vært velsignet med en rekke fantastiske F1-løp i det siste.
Da første sesong av Drive to Survive gikk på Netflix våren 2019 ble forventningene skrudd i været. Interessen var svært stor allerede da, men litt ute i sesongen møtte jeg en del folk som fortalte at de hadde blitt interessert i sporten takket være Netflix, men som faktisk hadde blitt litt skuffet når de hadde sett noen løp på TV. Virkeligheten stod ikke i stil med forventningene. Løpene var rett og slett ikke spennende nok.
Sesong 2 av Drive to Survive foran fjorårssesongen gjorde at enda flere fikk opp øynene for Formel 1, og denne gangen leverte også produktet til de grader. Fjorårssesongen går inn i historiebøkene som en av de beste siden F1 startet i 1950.
Nå, med sesong 3 av Netflix-serien, har interessen tatt helt av. Det blir snakket om Formel 1 på sosiale medier, på Teamsmøter, i radio, i podkaster og på nettaviser. Og hadde det ikke vært pandemi, hadde Formel 1 vært samtaleemnet i lunsjen og ved siden av kaffemaskinene også.
Flere enn på mange år hadde derfor bestemt seg for å se årets første F1-løp, og derfor var det så ekstremt viktig at løpet leverte spenning og god underholdning. Og det gjorde Bahrain Grand Prix til de grader!
Vi kunne knapt bedt om en bedre sesongstart med et jevnt startfelt, tøff fighting, forbikjøringer, noen krasjer og til slutt en nervepirrende kamp mellom dagens to store giganter i Formel 1, Lewis Hamilton og Max Verstappen.
Nå er det bare å krysse fingrene for at de fleste løpene denne sesongen blir spennende også for «folk flest», og ikke bare for oss som har en inngående kunnskap om sporten. Jeg er optimist, da jeg tror de små regelendringene som er innført i år gjør feltet jevnere og begrenser noe av den overlegenheten vi har sett fra Mercedes de siste årene.
Track limits i sving 4
Noe som dessverre overskygget litt av den fantastiske spenningen i Bahrain var all diskusjonen om «track limits». Det er ikke rart at dette ble en diskusjon, og jeg mener FIA må skylde seg selv.
Mange har reagert på det de oppfattet som inkonsekvent dømming i Bahrain, og det gjelder ikke bare fans, men også teamsjefer som Christian Horner og Toto Wolff. Jeg har nå lest en rekke artikler i etterkant av løpet, og det er ikke enkelt å vite eksakt hvilke regler som gjaldt, hva som ble fortalt av dommerne og hva førerne til slutt gjorde. Jeg skal derfor forsøke å gi en slags forklaring, om jeg har forstått situasjonen rett:
Før Bahrain GP i 2019, mens Charlie Whiting fortsatt var løpsleder, var det ingen «track limits» i sving 4 på Bahrain International Circuit. Våren 2019 døde Charlie Whiting overraskende, og Michael Masi tok over som løpsleder. Bahrain GP var bare noen uker etter Whitings dødsfall, og reglene var som tidligere.
Foran Bahrain GP i fjor kom det imidlertid en såkalt «track limit» i utgangen av sving 4. Reglene var slik som de pleier å være der det er «track limits», nemlig at rundetiden blir strøket på trening og kvalfisering om man er utenfor, og i løpet får man en advarsel om man er utenfor tre ganger, og etter det en tidsstraff.
Problemet var imidlertid at det var svært mange som havnet utenfor «banekanten» i sving 4, så etter fredagens kjøring kom det en endring i reglene. Nå skulle ville man ikke lenger bli straffet om man kjørte utenfor «track limit» i sving 4, så lenge sjåføren ikke fikk en «lasting advantage». Etter dette var det ingen som ble straffet, og i løpet overskygget krasjet til Romain Grosjean det meste.
Til årets løp var reglene de samme som de «nye reglene» fra i fjor, nemlig at det ikke var «track limits» i sving 4. Men dette ble endret etter FP1, og da var det flere som fikk strøket sine rundetider i både FP2, FP3 og kvalifiseringen. Til løpet var imidlertid reglene som i fjor; man kunne kjøre utenfor curbsen med alle fire hjul, så lenge man ikke fikk en «lasting advantage».
Forvirret? Du er ikke den eneste.
For i løpet var det tydelig at førerne oppfattet hva som var en «lasting advantage» forskjellig, og spesielt Lewis Hamilton kjørte ofte utenfor curbsen med god margin. Dette gjorde han til omtrent halvveis i løpet, og etter hvert la Red Bull-teamet merke til dette, og ba Max Verstappen om å gjøre det samme. Men plutselig fikk Mercedes beskjed av FIA om at Hamilton ikke kunne kjøre så mye utenfor curbsen som han gjorde, og sa at han kom til å få en straff om han fortsatte. Hamilton forstod lite av den beskjeden da han trodde det var tillatt å kjøre utenfor curbsen i sving 4.
Mot slutten kom så forbikjøringen til Max Verstappen, hvor han passerte Lewis Hamilton og gikk opp i ledelse. Men på vei ut av sving 4 var Verstappen godt utenfor «track limits» i sving 4, og Red Bull fikk umiddelbart beskjed av løpsleder Masi om at Verstappen måtte gi plassen tilbake til Hamilton.
Etter dette hadde nok Verstappen brukt opp det meste av både dekk og batteri, og klarte ikke å passere Hamilton igjen.
Hva mener jeg?
Det som skjedde i Bahrain har blitt diskutert i det vide og brede, og snakket også om det i vårt F1 Studio på Viaplay og V Sport – og vi kommer til å diskutere det i neste episode av Viaplay Motor Pod som slippes neste onsdag.
Men jeg kan allerede nå dele noen av mine meninger om saken, og jeg mener reglene i Bahrain var langt fra klare, og at FIA og Michael Masi bør ta selvkritikk.
Jeg har selv kjørt nesten 200 billøp siden 1992, og jeg har heldigvis aldri kjørt et løp med «track limits». Jeg har stort sett kjørt på gammeldagse racerbaner, hvor det hovedsakelig er grus og gress utenfor asfalten. Og om noen har klart å foreta en forbikjøring ved å være ute på gresset eller grusen, så har det bare blitt sett på som imponerende. Jeg har kjørt en del løp i USA, og der praktiserer man sjelden «track limits», selv på en bane som Sebring, hvor det faktisk er mye betong og asfalt å ta av. Er det mulig å få en fordel ved å kjøre utenfor banen, ja så er det fritt frem for å gjøre det.
En av tidenes råeste forbikjøringer i et billøp stammer også fra USA, og kalles bare «The pass». Den er fra den siste runden i IndyCar-finalen på Laguna Seca i 1996, hvor Alex Zanardi passerer Bryan Herta i Corkscrew og er utenfor banen på vei ned bakken. Alle som så den forbikjøringen ble mektig imponert, og jeg ikke huske at noen snakket om «track limits» den gangen.
Dette var også hvorfor jeg sa at jeg hater «track limits» under sendingen på søndag, fordi når det kommer til «track limits» er jeg gammeldags. Jeg ønsker meg baner med mindre asfalt i avkjøringssonene, slik at vi hadde sluppet all denne diskusjonen. Vi hadde samme diskusjon da Max Verstappen passerte Kimi Räikkönen på den siste runden i USA GP i 2017.
Samtidig så innser jeg at FIA ikke kommer til å endre verken regler eller baner, og at kravene til sikkerhet er annerledes nå enn tidligere. Derfor er «track limits» noe vi må leve med i noen svinger, men da mener jeg reglene må være klarere enn i Bahrain.
Etter 25 år bak mikrofonen som kommentator, har jeg aldri hørt om en track limit-regel som har blitt endret midt i en race-weekend før de to siste løpene på Bahrain International Circuit. Skal man først ha en regel om «track limits» mener jeg den må være konsekvent gjennom hele helgen.
Alt dette pratet om «lasting advantage» fører også til diskusjon. For hva er egentlig en «lasting advantage»? Noen påstår at Hamilton kunne tjene to tideler på å kjøre så langt utenfor som han gjorde i store deler av løpet, og kanskje det til slutt ga han seieren i løpet?
Straffen til Verstapen var for så vidt grei. Han brøt en regel, og så lenge den regelen er der, måtte han gi plassen tilbake. Men i min drømmeverden hadde vi altså hatt baner som gjorde at slike regler var unødvendige, og at vi faktisk applauderte slike forbikjøringer – akkurat som med Zanardi på Laguna Seca.
Jeg mener også F1 og FIA bør tenke på å investere i sensorer i de svingene hvor det er «track limits». Jeg hørte at de har begynt med dette i MotoGP, og det blir litt som i tennis. Er man utenfor så vil en sensor registrere det med en gang. Gjør du det på trening eller i kvalifisering blir rundetiden strøket. Gjør du det mer enn tre ganger i løpet får du en straff på fem sekunder. Det hadde gjort alt mye enklere.
PS:
Ønsker du å høre mer om F1 anbefaler jeg Formel 1-lunsj med Jan Åge Fjørtoft, Ole Kristian Strøm og meg på Clubhouse i morgen klokken 12.00. Der er temaet «F1 for dummies».
Atle Gulbrandsen
@atlegulbrandsen
Atle Gulbrandsen er Formel 1-kommentator og programleder på Viaplay og V Sport. Han har kommentert Formel 1 på norsk TV siden 1997, da han ble verdens yngste Formel 1-kommentator, bare 17 år gammel. Han er også aktiv bilsportutøver selv, og jobber ellers som konsulent og sportssjef i Norges Bilsportforbund.