Carlos Sainz vurderer å stille som FIA-president, er det mulig med et maktskifte i motorsportens høyborg?
Carlos Sainz, rallylegende og firer ganger Dakar-vinner, vurderer nå seriøst å utfordre Mohammed Ben Sulayem i det kommende FIA-valget i desember. Etter måneder med spekulasjoner er det nå klart at Sainz ikke lenger bare tenker på idéen – han sonderer aktivt terrenget og søker støtte i kulissene.
– Hvis jeg føler at jeg har støtte, kommer jeg til å stille. Hvis ikke, lar jeg være, sa Sainz nylig til The Race.
Et vanskelig system å slå
Siden Max Mosley overraskende slo Jean-Marie Balestre i 1993, har ingen sittende FIA-president blitt avsatt gjennom valg. Systemet er rigget slik at en utfordrer må gjøre langt mer enn bare å stille som kandidat. Man må sette sammen en såkalt «liste» – et komplett team av embetsmenn fra hele verden, inkludert:
• President for FIA-senatet
• Visepresident for mobilitet
• Visepresident for sport
• 7 regionale visepresidenter fra definerte verdensdeler
Dette systemet er laget for å sikre global støtte og forhindre regionale kupp – men det gjør det også ekstremt vanskelig å utfordre en sittende president som kontrollerer én eller flere regioner.
LES OGSÅ: Binotto tar kontroll over Audi F1
Som om det ikke var nok: det er ventet at valgprosessen kan bli ytterligere endret under FIAs ekstraordinære generalforsamling i juni, noe som potensielt kan gjøre det enda vanskeligere for en utfordrer å stille.
Fra sportslig legende til presidentkandidat?
Carlos Sainz er først og fremst kjent for sine prestasjoner i rally-VM og Dakar Rally. Men han har også dyp innsikt i Formel 1 gjennom sønnen Carlos Jr., og et sterkt engasjement i trafikksikkerhet og mobilitet hjemme i Spania. Han har i over 15 år jobbet med den nasjonale trafikkampanjen Ponle Freno, og er også involvert i sikkerhetsopplæring ved familiens gokartsenter i Madrid.
– Jeg har vært veldig aktiv på trafikksikkerhet. Mobilitetsklubbene er like viktige som motorsportklubbene, sier Sainz.
Dette kan være avgjørende for å vinne støtte fra mobilitetsklubbene – som har stor stemmemakt, men ofte har helt andre interesser enn de rent sportslige.
Valgkamp i kulissene
FIAs president velges av 245 medlemsklubber fra 149 land. Hvert land får 24 stemmer – 12 for sport, 12 for mobilitet – men hvordan disse fordeles varierer. I noen land er det én klubb som håndterer begge deler, og da har én enkelt klubb full stemmemakt.
Dette gjør at visse klubber, spesielt små klubber i små land, har en uforholdsmessig stor innflytelse. Slik sett er det strategisk smart for kandidater å sikre støtte fra disse klubbene tidlig.
Ben Sulayem lyktes med dette i 2021, da han vant ved å appellere til utviklingsland og posisjonerte seg som lederen for “en medlemsstyrt FIA”. Hans støttespillere kontrollerer i dag mange stemmer i både Afrika, Midtøsten og Latin-Amerika.
Kritikken mot dagens ledelse
Sittende president Ben Sulayem har blitt møtt med økende motstand internt i FIA. Kritikerne mener han blander seg for mye inn i den kommersielle driften av sporten – særlig Formel 1 – og at han undergraver verdien av sporten med kontroversielle forslag som å oppheve budsjetttaket i F1.
Han er også i stille konflikt med promotørene av rally-VM, og flere nære støttespillere, som Robert Reid og David Richards, har distansert seg fra ham. Mange i FIA våger ikke å kritisere ham åpent, men misnøyen vokser.
En reell utfordrer?
Det er fortsatt uklart om Sainz faktisk kommer til å stille. Han har frem til 21. november på å bestemme seg formelt, men hvis han skal ha en reell sjanse til å bygge støtte og lansere en kampanje, må han antagelig konkludere mye tidligere.
Han er ikke alene om å vurdere et kandidatur – det ryktes at minst to andre også vurderer å stille. Men ingen utfordring mot en sittende president vil kunne overleve hvis flere opposisjonskandidater splitter stemmene. Derfor vil enhver offentliggjøring av et kandidatur – særlig av en så prominent figur som Sainz – få store konsekvenser.
Hva står egentlig på spill?
FIA er en ideell organisasjon, men får årlig over 100 millioner dollar fra Formel 1 alene. Uten dette inntektsgrunnlaget ville FIA som vi kjenner det ikke overlevd. Derfor må organisasjonen balansere sitt regulerende mandat med et fungerende forhold til kommersielle aktører.
Et eventuelt brudd mellom FIA og Formel 1 – der F1 velger å regulere seg selv, slik NFL gjør i USA – er fortsatt hypotetisk, men ikke utenkelig. Og det vil kunne føre til at FIA må redefinere hele sin rolle.
Sainz representerer en ny stil, med dyp motorsportkompetanse, bredt internasjonalt nettverk og et tydelig engasjement i mobilitet og trafikksikkerhet. Men han vil bare stille hvis han vet han har støtte.