Vi har testet årets utgave av Formel 1-spillet, og det er klart at det har blitt gjort tiltak for å rette ut barnesykdommene fra i fjor. Ser man tilbake på fjorårsutgaven, F1 24, var jeg i utgangspunktet optimistisk til spillets følelse, men etterhvert som jeg kjørte flere og flere løp, var det et eller annet som… manglet. Har EA/Codemasters klart å fylle tomrommet?
Før vi får svar på det er det greit å etablere hva som følger med av moduser. Den interaktive historiemodusen Braking Point gjør comeback, der man i årets utgave følger 2024-sesongen til det fiksjonelle laget Konnersport, og får muligheten til å ta del i løpsscenarioer i løpet av fortellingen. En lignende interaktiv modus knyttet til F1-filmen er også tilgjengelig, der scenarioer fra filmen kommer fra 30. juni.
Når det kommer til karrieremodusene, så har man de samme valgene som i fjor: enten kan man velge en “vanlig” karriere, der man hopper inn i et av de eksisterende lagene, eller så kan man velge MyTeam, der man starter et ellevte lag. I år har man mulighetene til å starte et helt nytt lag, eller ta styringen over Konnersport eller APXGP. Lagene fra henholdsvis Braking Point og F1-filmen. Tidligere har man styrt laget som en kjørende teamsjef, mens man i år styrer som bare teamsjef. Nytt for i år er det altså at man signerer to førere, og kan heller velge mellom hvilken av de man styrer fra løp til løp. Dette betyr altså at med de rette tilleggspakkene, så kan man altså ha en førerduo bestående av Dennis Hauger og Brad Pitt.
På banefronten har det også skjedd ting. Et utvalg baner har nå blitt laserskannet for et økt detaljnivå i underlaget. Bahrain, Miami, Melbourne, Suzuka og Imola har altså fått VIP-behandlingen, og vil nok ha noe flere nyanser i underlaget enn resten av banene. Nytt for serien, og kanskje det mest overraskende, er at man nå har muligheten til å kjøre Silverstone, Red Bull Ring og Zandvoort baklengs. Et godt tiltak for å skape variasjon i karrieremodusene.
Og så til slutt, kanskje det viktigste, hvordan føles spillet? Det naturlige sammenligningsgrunnlaget vil være fjorårsutgaven. Som nevnt tidligere, var jeg optimistisk da jeg først prøvde F1 24, men etterhvert som jeg kjørte mer og mer, kom flere og flere problemer. Basisoppsettene føltes feil og bilene føltes hverken levende eller forutsigbar ut. Alle disse barnesykdommene er kurert i år. Bilene føles levende ut selv med basisoppsettet, og det er lettere å føle når man holder på å miste grepet. Det er rett og slett forståelig når man mister kontroll; man skjønner hva man har gjort feil.
Alt i alt er F1 25 et spill som har styrt F1-serien tilbake på riktig kurs. Tiltak har blitt gjort for å rette opp feil og mangler fra den forrige utgaven, som har bidratt til at spillet føles som et godt stykke håndverk. Selv om det er begrenset med store kosmetiske forandringer fra i fjor, er F1 25 likevel en god evolusjon fra fjorårets utgave.