McLarens dobbeltsuksess i Ungarn ble en strategisk bragd – men også en test på styrken innad i et team. Sentralt står en duell mellom to førere i kampen om å bli verdensmester. Lando Norris vant løpet. Oscar Piastri tapte. Og i kulissene ulmer spørsmålet: Behandlet McLaren førerne sine rettferdig?
Det er ingen tvil – Lando Norris kjørte et strålende løp. Han leverte rundetider da han måtte, forsvarte seg da det gjaldt, og utnyttet en en-stopp-strategi som ingen trodde på før den plutselig var gull verdt. Men som flere peker på – han endte bare på den strategien fordi han hadde en svak åpning og ble liggende ute lenger enn planlagt. Strategien ble til underveis, og tilfeldighetene ville det slik at den ble den raskeste.
McLaren maksimerte laget – ikke føreren
På mange måter spilte McLaren sine kort perfekt – ikke bare en, men to ganger. Teamet reagerte på situasjonene underveis og justerte strategiene og lyktes med begge. Norris på en-stopp var et sjansespill som ble belønnet. Piastris to-stopp var den opprinnelige planen og – på papiret – den raskeste. At det ikke slo til, skyldes trafikk, Leclercs kollaps og tilfeldige variabler som alltid finnes på Hungaroring.
Teamet manipulerte ikke løpet for å hjelpe ham. Tvert imot: Det ville vært mer kontroversielt å tvinge frem et bytte mellom førerne slik de gjorde i Ungarn i fjor. Da ble prinsippet om rettferdighet dratt for langt. Nå lot de løpet spille seg ut naturlig – og det bør de ha honnør for.
Men Piastri har lov til å være irritert
Likevel er det ingen tvil: Oscar Piastri føler nok at han ble snytt. Og det har han rett ikke fordi McLaren saboterte ham – men fordi han gjorde alt riktig. Likevel endte han med å tape mot en fører som hadde en dårligere første runde og dermed fikk en bedre strategi.
Og når beskjeden etter målgang over teamradioen fokuserer på hvor deilig det er å «lede begge mesterskapene» etter løpet, er det ikke rart at det svir ekstra. Piastri vet at dette kan bli et mesterskap som avgjøres med små marginer. Derfor må han holde dette varmt. Det er ikke bare følelser – det viser at han er profesjonell til fingerspissene.
Ingen enkle svar.
McLaren har gjort det klart: Målet er 1–2, ikke hvem som er 1 og hvem som er 2. Det gir mening fra et team-perspektiv: Det er bonuser, trofeer og pokaler som er det viktigste – ikke førernes følelser. Men for mange som følger sirkuset er Formel 1 kanskje først og fremstet førermesterskap, og når begge førerne kjemper i toppen, blir strategivalg også noe som handler om følelser.
Når førerne nå tar en sommerferie, kommer det sikkert til å surre i hodet til Piastri at Norris vant fordi han hadde en svakere lørdag og et dårligere utgangspunkt. Det føles nok temmelig urettferdig. Men det var racing. Og det var ekte. Og det var, tross alt, en duell verdig et mesterskap.