Sommerpausen kom på perfekt tidspunkt for Lewis Hamilton. I Ungarn var han et emosjonelt vrak som kalte seg selv «ubrukelig», mens Charles Leclerc tok pole og stjal rampelyset. Nå, på Zandvoort, fremstår han mer som den syv ganger verdensmesteren vi kjenner – roligere, mer metodisk og, viktigst av alt, raskere.
For Ferrari var Ungarn en tapt mulighet. Bilen hadde farten til å vinne, men Hamilton klarte ikke engang å kvalifisere seg blant de ti beste. For en fyr som lever for å vinne, var det et ydmykende nederlag – og følelsene kokte over.
Zandvoort har vært en annen historie. Hamilton og Leclerc har kjempet om tideler hele helgen, og forskjellen mellom dem i kvalifiseringen var mikroskopisk. Hamilton var riktignok bak i Q3, men dette var den mest konkurransedyktige helgen hans på lenge.
Hva har endret seg? Kortversjonen: Hamilton har sluttet å rote rundt og begynt å holde hodet kaldt.
Hamilton: Endelig voksen i Ferrari
Hamilton har en tendens til å jage seg bort når ting ikke stemmer. I år har han kastet seg etter Leclercs kjørestil, endret oppsett i alle retninger og til slutt stått igjen med en bil han ikke forstår.
På Zandvoort gjorde han det motsatte: små justeringer, et stabilt utgangspunkt og fokus på seg selv i stedet for på Leclerc. Resultatet? En Ferrari som endelig oppfører seg forutsigbart.
– Jeg har prøvd å følge Charles’ spor mange ganger i år, men det har aldri vært positivt for meg, sa han. Denne helgen har han endelig sluttet å kopiere og begynt å kjøre sitt eget løp.
Det kan høres banalt ut, men i Ferrari-sammenheng er dette nesten revolusjonerende.
Ferrari: Eksperter på å stå stille
For la oss være ærlige: Hamilton kan finne indre ro, yoga-pust og zen-modus så mye han vil – bilen er fortsatt elendig. Seks–sju tideler bak McLaren og Red Bull i kvalifiseringen er ikke et «småjusteringsproblem». Det er en bekreftelse på at Ferrari nok en gang har bygget en bil som er for treg der det teller mest.
Leclerc innrømmet det selv: i de lange svingene på Zandvoort taper Ferrari vanvittig mye, og ikke et nytt gulv eller bakhjulsoppheng som klarer å maskere svakhetene.
Så ja, Hamilton har fått en bedre helg. Men hvor mye hjelper det når de konkurrentene har blitt enda bedre.
Hva nå?
Ferrari kan prise seg lykkelig over at de i det minste fikk en ryddigere kvalifisering enn fredagen tilsa. Men kampen om seiere er ikke-eksisterende. Hamiltons prestasjon sier mer om hans egen mentale omstart enn om Ferraris konkurranseevne.
For Hamilton personlig er det likevel et viktig skifte. Han kom til Ferrari for å skape et nytt kapittel i karrieren – ikke for å kjøre seg bort i diskusjoner om oppsett og følelsesutbrudd. På Zandvoort så vi igjen konturene av en Hamilton som igjen kan bli en faktor.
Problemet? Ferrari er fortsatt Ferrari. Og det er fortsatt ikke nok.