Oscar Piastri måtte slippe Lando Norris forbi etter et tregt pitstopp. McLaren ville balansere rettferdigheten – men risikerer i stedet å undergrave sin egen troverdighet.
McLaren ba Oscar Piastri om å slippe Lando Norris tilbake til andreplassen på Monza. Det ser kanskje ryddig ut i et excel-ark over rettferdighet, men på banen fremsto det unødvendig – og ja, ganske dumt.
For dette var ikke Ungarn 2024. Da var undercut-effekten så sterk at Norris uansett ville passert. På Monza var det bare en treigt pitstopp som sendte Piastri foran. Slike ting er en del av racing. Når McLaren griper inn for å «rette opp tilfeldigheter», inviterer de samtidig til anklager om favorisering.
Og ærlig talt: å blande seg inn for en pallplass som aldri var akutt truet av Leclerc, gir et merkelig signal. Er konstruktørmesterskapet virkelig så på kanten at man må styre hvert minste sving i intern kamp?
Jeg skjønner argumentet om husfred. Piastri hadde nettopp tjent stort på Norriss motorhavari i Zandvoort, og det kostet ham neppe nattesøvnen å gi fra seg tre poeng. Men McLaren har nå lagt en presedens. Når teamet først har grepet inn for å «balansere uflaks», hvordan skal de kunne la være neste gang – hvis det faktisk gjelder VM-tittelen?
Det er dette som uroer meg. For hvert slikt grep blir linja mellom sportslig rettferdighet og kunstig regissering tynnere. McLaren risikerer å havne i samme grøft som Mercedes gjorde i Hamilton/Rosberg-årene – et lag så redd for intern konflikt at det overstyrer selve konkurransen.
Piastri gjorde det riktige i øyeblikket. Men om McLaren fortsetter å gripe inn på denne måten, kan de ende opp med å ødelegge noe langt større enn et enkelt løp. For i jakten på balanse risikerer de å tippe hele mesterskapet ut av likevekt – og da står ikke bare pallplasser, men lagets integritet på spill.