For Yuki Tsunoda kom beskjeden alle hadde fryktet, Red Bull ser ikke lenger en fremtid for ham i et F1-sete neste sesong.
Etter fem år i sporten er han skjøvet ut av aktiv racing og inn i en rolle på sidelinjen – en reserve, en forsikring, en mulighet som kanskje aldri vil bli brukt. Det gjør vondt å miste stolen i et lag som du har vært i fem år.
At det endte her, var kanskje uunngåelig. Sesongen har vært en komplisert øvelse i overlevelse. Tsunoda har i perioder vist imponerende fart i løpene, men aldri i den grad han trengte på lørdagene. I en Red Bull-bil som krever perfekt presisjon for å fungere, ble han tvunget inn i kompromisser som verken passet ham eller bilen. I en tid der marginene for feiltolkning er mikroskopiske, er tre-fire tideler for mye — og plutselig er du ute i Q2 og starter helgen med ryggen mot veggen.
Forsto at han hadde et problem
Han visste selv at han var kommet på etterskudd. Men innsatsen var aldri det som sviktet. Der hvor Formel 1 handler om rå kapasitet, handler den også brutalt om å passe perfekt inn i systemet. Tsunoda gjorde det han kunne. Systemet gjorde det ikke enkelt for ham.
Når avgjørelsen først kom, kom den raskt. Rett etter løpet, på tomannshånd med Helmut Marko. Den typen beskjed du aldri er klar for. Yuki beskrev følelsen ovenfor Autosport med den samme sårbare ærligheten som har gjort ham til en av sportens mest menneskelige profiler: skuffet, sint — men fortsatt på beina. Han sa han våknet neste morgen og bestilte den samme frokosten som alltid, som om kroppen forsøkte å fortelle at livet fortsetter uansett. Kanskje realiteten først synker inn når han står på sidelinjen i sesongstart 2026 og ser resten av førerne gi gass når de fem røde lampene slukkes.
Neste år blir han reserven som venter på en telefon. Det kan være en uvant og ubehagelig posisjon for en som alltid har kjempet med hjertet utenpå kjøredrakten. Samtidig er det ikke nødvendigvis slutten. Historien i F1 har vist at en pause ikke må bety permanens. Alex Albon brukte et år på sidelinjen til å bygge seg sterkere og fikk en ny karriere hos Williams. Valtteri Bottas gjør noe lignende nå. Muligheter kan dukke opp fra uventede steder, om man holder seg nær bensinlukten og tanken på at «en dag igjen» finnes.
Har ikke gitt opp
Tsunoda selv er tydelig på én ting: Han vil ikke at dette skal være hans exit. Han ønsker ikke å forlate sporten med et skuldertrekk og en omtale i nedre halvdel av resultatlistene. Han vil få en ny sjanse — og helst vinne retten til å gå selv når den tid kommer. Honda-båndene hans kan bli viktige i fremtiden. Et Aston Martin-sete i 2027? Kanskje. Kanskje ikke. Men så lenge døren til Formel 1 står litt på gløtt, vil han stå der og banke.
Og kanskje, om vi kjenner F1 rett, er det akkurat da de store comebacks skjer.