Det har haglet med kommentarer fra førere, team og eksperter om de nye F1-bilene og hva det vil gjøre med racing, og ikke minst førerens glede av å kjøre bilene. Det er lett å tenke at alt var bedre før – men var det faktisk det?
Heldigvis er de fleste av oss flinke til å huske det morsomme vi har opplevd, og dytte en del kjedeligere ting bakover i arkivet. Men noen ganger blir man litt oppgitt når folk hevder noe som at: «Før vettu – da var det fighting fra sving til sving – og alle kjørte full gass hele løpet» – det er bare å vise rødt kort – for denne nostalgien begynner å ligne en kollektiv hukommelsessvikt.
90 sekunder på YouTube er ikke et helt løp
Når folk deler klipp fra «gamle dager» – Villeneuve mot Arnoux, Senna mot Mansell, Schumacher mot Hakkinen – er det verdt å huske én ting:
Du ser 90 sekunder. Fra et løp som varte i halvannen time.
Det er veldig lett å klippe ut den ene runden hvor to førere ligger side om side gjennom flere svinger, og så late som om resten av løpet var en kontinuerlig eksplosjon av heroisk racing. Det var det ikke.
Det var dekk som måtte spares. Motorer som måtte beskyttes. Girkasser som kunne ryke når som helst.
Tidligere F1-fører og nå TV-F1-mann Martin Brundle, sa det treffende nylig: Man har alltid måttet beskytte noe. På 80-tallet løftet man og coastet brutalt for å komme til mål på drivstoff. På 50- og 60-tallet handlet det om å overleve bilen.
Men hukommelsen vår redigerer minnene våre. Og den redigerer brutalt.
2026 er ikke «anti-racing» – men det er annerledes
De nye 2026-reglene har allerede fått gjennomgå. Max Verstappen kalte bilene «Formula E på steroider». Lance Stroll lengter tilbake til en tid med lette biler og konstant racing med full gass hele tiden. Men førere vil alltid presse regelverket, de vil være med å bestemme – og alle har ikke samme agenda – ulike biler passer ulike førere.
Men når var egentlig denne gullalderen? Var det 2001–2004, da Ferrari optimaliserte små bensintanker og nærmest kjørte en sprint mellom hver gang de var inne – det førte til total dominans og dalende TV-tall?
Eller var det 2005, da kvalifiseringsreglene ble endret så ofte at du ikke forsto dem, selv om du hadde dem foran deg hele tiden?
Kanskje det var på 80-tallet, med fantastiske turbomotorer, men krevde at man hadde et drivstoffbudsjett på høyde med Islands BNP.
Men du har jo litt rett – det finnes en periode hvor man faktisk kunne kjøre mer eller mindre for fullt gjennom hele løpet, sent på 90-tallet og tidlig 2000 da man klarte å optimalisere pitstop og bensinfylling.
Bilene var ganske spektakulære – men færre husker at løpene var temmelig kjedelig – jeg har sittet ganske mange ganger rundt Spa og sett løp som i stor grad var ganske like det vi klaget over i fjor – forbikjøringer på første runde og deretter sprintløp mellom pitstop uten reelle fighter.
Retrobølgen kommer alltid tilbake
Alltid når Formel 1 endrer seg, oppstår det et kollektivt sukk.
I 1973 skrev legendariske Denis Jenkinson om folk som klaget over at bilene «ikke var som før». De så like ut. Man så ikke førerens ansikt. For mye reklame. Mekanismen er mye av den samme – folk savner epoken de vokste opp med. Det ligner på entusiastbilhobbyen – du ønsker deg den bilen som voksen, som du drømte om da du var bil.
Nostalgi er sjelden objektiv analyse – det er barndom med karbonfiber.
Men det må tas på alvor
Alt dette betyr ikke at 2026-reglene er perfekte. Energistyring kan bli for dominerende. Kvalifisering kan miste noe av sin råskap. Opplevelsen kan bli mer teknisk enn instinktiv.
Men her ligger også det større spørsmålet: Hva skal F1 være?
Hvis sporten skal fortsette å vokse – bredere, mer global, mer mangfoldig – kan den ikke bare være et museum for menn som savner V10-lyd. Den må være relevant for nye seere. Nye markeder. Nye generasjoner.
Dagens publikum er vokst opp med hybrider, batterier, effektivitet og teknologi som optimaliserer alt. For dem er energistyring ikke unormalt og noe som ikke gagner sporten – det er en naturlig del av moderne konkurranse.
Formel 1 er ikke lenger bare en europeisk gentleman-sport for spesielt interesserte. Det er global underholdning. Streaming-generasjonen. TikTok-klipp. Nye fans i USA, Midtøsten og Asia.
Hvis sporten skal overleve på toppen, kan den ikke bare være et ekko av 1998.
Alt var ikke bedre før
F1 har alltid handlet om strategi – risikovurderinger – og det å bruke kreftene på best mulig måte.
Dessverre er nok sannhetet slik at at det aldri har eksistert en magisk periode hvor alt var perfekt, før FIA/Teamene/Miljøbevegelsen/ – stryk det som ikke passer – ødela det.
Formel 1 har alltid vært en balanse mellom teknologi, strategi og mot. Det er den fortsatt.
Så neste gang noen sier: At alt var bedre før – så må du akseptere at det var det for dem – men kanskje ikke for deg – eller for de som skal følge F1 de neste 50 årene.