McLaren har styrket båndene til den lille Gulf-staten betydelig.
Formel 1 kjennetegnes blant flere ting av sterk involvering fra en rekke kontroversielle og autoritære stater. I tillegg til at en rekke av disse landene arrangerer løp er også flere av de involvert på eiersiden i noen av teamene.
Det Saudi Arabiske investeringsfondet PIF eier en betydelig andel av Aston Martin-teamet, og det statlige oljeselskapet Aramco ble i forkant av årets sesong eksklusiv tittelpartner for teamet de neste fem årene. Selskapet er også en såkalt global partner hos Formel 1 og preger en rekke løp som tittelsponsor.
I McLaren er det Bahrain som er involvert. Det statlige fondet bidro til å redde teamet fra økonomisk konkurs i 2017, og de har siden den gang hatt en sterk posisjon i teamet. Denne helgen ble det klart at Bahrain blir eneeier i McLaren Group etter å ha kjøpt ut de andre aksjonærene, og de kontrollerer følgelig også Formel 1-teamet.
– Dette er åpenbart et ledd i en strategi fra myndighetene, som handler om å styrke Bahrains globale omdømme, prestisje og innflytelse. Dersom myndighetene ikke hadde tjent på dette, så hadde ikke investeringene blitt gjort, forteller Frank Conde Tangberg i Amnesty Norge til Formel-1.no.
Det har også blitt annonsert at Zak Brown forlenger som sjef for Formel 1-teamet ut 2030. Med andre ord ser den satsingen ut til å fortsette som før.
LES OGSÅ: Flere autoritære stater i Formel 1
Men uansett sees Bahrain på som en problematisk stat å slippe til i Formel 1-varmen blant annet grunnet at kritiske røster ofte ikke slipper til.
– Bahrain styres av et autoritært regime, som ikke tolerer kritiske ytringer. Det har vi sett flere ganger knyttet til Formel 1. I 2023 ble Najah Yusuf og tre andre vilkårlig anholdt etter at de hadde demonstrert mot Grand Prix-løpet. Heldigvis slapp de ut kort tid etter, men det var ikke første gangen Yusuf ble arrestert for sine protester mot Formel 1 – i 2017 ble hun også arrestert for å tvitret kritikk av både Formel 1 og myndighetene, som hun anklaget for sportsvasking. Da ble hun ikke benådet før i 2019, slår Tangberg fast.
Amnesty etterlyser tiltak fra Formel 1 og FIA knyttet til å vurdere hvilke land som er skikket til å arrangere løp og eie team.
– Hvilke krav stiller de til vertskap av Formel 1-løp og eiere av lag som får konkurrere under deres paraply? Jeg har til gode å se noen av dem vise noen form for bekymring rundt risikoen for å bidra til menneskerettighetsbrudd. I fotball, og Premier League, finnes det en eierskapstest for å definere hvem som kan være skikkede eiere. Her er det noen menneskerettskrav, som riktignok er tannløse, men det er en modell hvor idretten kan bidra positivt, forteller han.
LES OGSÅ: Krever handling etter arrestasjoner i Bahrain